Nummerne som henter hjelp

Fagområder: Antall, rom og form · Nærmiljø og samfunn · Kommunikasjon, språk og tekst

En samlingsstund der barna møter 110, 112 og 113 som tre tall med hver sin hjelper — og lærer at det er en voksen som ringer.

Materialer

Tre A4-ark med tallene 110, 112 og 113 skrevet stort
Tre ark eller tegninger som viser brannbil, politibil og ambulanse — gjerne tegnet av barna på forhånd
En leketelefon eller en gammel, avslått telefon uten SIM-kort
Malingstape til å feste arkene på veggen

Heng de tre talleneark på veggen i barnas øyehøyde, med god avstand mellom.
Samle gruppa og les tallene høyt sammen, siffer for siffer: en-en-null, en-en-to, en-en-tre.
Legg merke til at alle tre begynner likt, og at det bare er det siste tallet som er forskjellig. La barna finne ut det selv.
Del ut de tre kjøretøytegningene og la barna henge dem under riktig tall etter tur. Rett opp uten drama.
Klapp rytmen: to like klapp, så ett annerledes. Gjenta for hvert nummer.
Ta fram leketelefonen. Fortell tydelig at den ikke virker, og at man ikke ringer på ordentlig.
Den voksne spiller at hun ringer, og sier navnet sitt, hva som har skjedd og hvor barnehagen ligger. Barna hører på.
Avslutt med spørsmålet: hvem er det som ringer? Svaret er den voksne.

Bruk aldri en telefon som kan ringe. Feilanrop opptar nødsentraler.
Ikke la barna «øve på å ringe» hver for seg. Det de skal lære er at nummeret finnes og hva det er til.
Barn som allerede kan tallene fra brannvernuka gjenkjenner 110 med én gang. Bygg videre på det i stedet for å starte på nytt.
Heng arkene igjen etterpå. Barna går tilbake til dem på egen hånd i flere uker.